Å ta vare på en hest er mye mer enn:

å fôre den to ganger om dagen og rie den.

En hests velvære formes av det som skjer gjennom hele dagen.

Hva spiser den?

Hvor lang tid bruker den på å søke etter mat?

Har den tilgang til vann?

Kan den bevege seg fritt?

Har den kontakt med andre hester?

Er hovene komfortable?

Har atferden endret seg?

Bli tennene, vaksinasjonene og parasittkontrollprogrammet fulgt opp?

Og kanskje det viktigste av alt:

vet du hva som er normalt for hesten din?

Godt hestehold er ikke bare én oppgave.

Det er et system med daglig observasjon, forebyggende helsearbeid og et miljø utformet rundt hestens behov.

Grunnlaget for et godt hestehold

En nyttig måte å tenke på hestevelferd på er gjennom tre grunnleggende behov:

Venner

Hester er svært sosiale dyr og har nytte av hensiktsmessig samhandling med andre hester.

Grovfôr

Hester utviklet seg til å bruke store deler av dagen på beiting og fôrsøk.

Frihet

Hester trenger muligheter til å bevege seg, utforske omgivelsene sine og utøve valgfrihet.

World Horse Welfare beskriver dette som de 3 F-ene – Friends, Forage og Freedom (venner, grovfôr og frihet) – og anbefaler å innlemme dem i den daglige forvaltningen der det er mulig.

Dette er et mye bedre utgangspunkt for hestehold enn bare å spørre:

«Har hesten min en boks, mat og vann?»

Det bedre spørsmålet er:

«Tillater hestens hverdagsliv den å oppføre seg som en hest?»

Rask daglig sjekkliste for hestehold

Hver dag

MAT OG VANN

• Friskt, rent vann tilgjengelig
• Passende grovfôr tilgjengelig
• Spiser normalt
• Drikker normalt
• Fôr tilpasset vekt, arbeidsmengde og helse

HELSE

• Våken og oppmerksom
• Øynene ser normale ut
• Ingen nye sår
• Ingen uvanlige kulene eller hevelser
• Ingen uventet varme
• Pusten virker normal i hvile
• Urinerer normalt
• Avføringen ser normal ut

BEVEGELSE

• Går normalt
• Ingen åpenbar halthet
• Ingen uvanlig stivhet
• Normal villighet til å bevegelse seg

HOVER

• Hover sjekket
• Hovene rensket
• Ingen åpenbare steiner, skader eller avvik
• Skoene sitter godt der det er relevant

ATHERF

• Atferd normal for denne hesten
• Normal samhandling med andre hester
• Ingen uvanlig tilbaketrekning eller uro

MILJØ

• Sikre gjerder
• Læ eller ly tilgjengelig
• Stall/paddock trygg
• Strø/miljø vedlikeholdt på en forsvarlig måte

Denne sjekklisten er ikke en veterinærundersøkelse.

Formålet er å hjelpe deg å merke deg:

endringer.

1. Sjekk hesten din hver dag

Daglig observasjon er en av de viktigste delene av det å eie hest.

RSPCA anbefaler å sjekke hester hver dag for tegn på skade eller sykdom, mens World Horse Welfare råder til at hester bør ses til minst daglig og ideelt sett oftere.

British Horse Society går lenger i sin praktiske veileder for hestehold, og anbefaler at hester sjekkes minst to ganger daglig, enten de står på stall eller går ute.

Den nøyaktige forvaltningsrutinen vil avhenge av:

• oppstalling;
• utetid;
• helse;
• alder;
• vær;
• fôringsordninger;
• individuelle behov.

Men en hest må aldri forlates uten tilsyn over lengre perioder.

2. Lær hva som er normalt for hesten din

Dette prinsippet går igjen i nesten alle helseguider fra 1KAHU Academy.

Ikke bare lær hvordan en frisk hest ser ut.

Lær hvordan din hest ser ut når den er frisk.

Kjenn dens normale:

• matlyst;
• drikkevaner;
• avføring;
• vannlating;
• energi;
• atferd;
• bevegelse;
• holdning;
• sosiale samhandling;
• kroppskondisjon.

World Horse Welfare anbefaler også å gjøre seg kjent med en individuell hests normale hvileverdier for:

• temperatur;
• puls;
• respirasjon.

For en frisk voksen hest oppgis typiske hvileområder til omtrent:

Temperatur: 37,5–38,5 °C

Puls: 36–42 slag/minutt

Respirasjon: 8–12 pust/minutt

Men individuelle referanseverdier betyr noe, og målingene kan variere med faktorer som mosjon, miljø og helse.

Få en veterinær til å vise deg hvordan du måler vitale tegn riktig.

3. Vann er essensielt

Enhver hest bør ha tilgang til:

rent, friskt vann.

World Horse Welfare understreker at mangel på vann er farlig, og at vann bør være tilgjengelig gjennom en egnet ren kilde som:

• bøtter;
• kar;
• automatiske drikkenåler/kopper.

Sjekk vannesystemene hver dag.

Ikke bare ta for gitt at en automatisk drikkekopp fungerer fordi den gjorde det i går.

Sjekk:

• renslighet;
• tilgang/forsyning;
• vanngjennomstrømning;
• frost i kaldt vær;
• kontaminering;
• skade.

Og lær hestens normale drikkeatferd.

4. Overvåk endringer i drikkevaner

Etterspørselen etter vann kan variere betraktelig avhengig av:

• temperatur;
• mosjon;
• diett;
• fôrts fuktighetsinnhold;
• laktasjon;
• helse.

En hest som spiser tørt høy, kan ha andre drikkemønstre enn en som beiter på saftig beite.

Derfor er:

én universell tallverdi mindre nyttig enn kontekst + individuell referanseverdi.

Følg med om hesten din plutselig:

• drikker mye mer;
• drikker mye mindre;
• slutter å drikke;
• gjentatte ganger oppsøker vannet uten å se ut til å drikke normalt.

Meningsfulle endringer fortjener oppmerksomhet.

5. Grovfôr bør utgjøre grunnlaget i dietten

Hester utviklet seg som beitedyr.

Grovfôr kan inkludere:

• gress;
• høy;
• ensilasje/høyensilasje;
• egnede fiberbaserte alternativer.

British Horse Society beskriver grovfôr som essensielt for hestens kosthold og bemerker at hester utviklet seg til å spise lite og ofte, og potensielt tilbringer mange timer hver dag med å tygge.

World Horse Welfare beskriver på samme måte hester som primært gressetere og anbefaler et grovfôrbasert kosthold.

Grovfôr støtter mer enn bare kaloriinntaket.

Det støtter:

• fordøyelseshelsen;
• naturlig fôringsatferd;
• tygging;
• mentalt velvære.

6. Fôr den individuelle hesten

Det finnes ingen perfekt universell hestediet.

Fôringsbehovene avhenger av:

• kroppsvekt;
• kroppskondisjon;
• alder;
• rase/type;
• arbeidsmengde;
• grovfôrkvalitet;
• beite;
• helse;
• reproduktiv status.

Noen hester opprettholder en passende kondisjon i stor grad på grovfôr pluss passende vitamin- og mineraltilskudd.

Andre har:

• høyere energibehov;
• spesialiserede ernæringsmessige behov;
• medisinske årsaker til kostholdsendringer.

World Horse Welfare bemerker at mange fritidshester kanskje ikke trenger store mengder kraftfôr, og i stedet bare trenger et egnet vitamin- og mineraltilskudd eller en balanser ved siden av grovfôret.

Mer kraftfôr betyr ikke automatisk:

bedre omsorg.

7. Gjør fôrbytter gradvis

Hester har et følsomt fordøyelsessystem.

Brå endringer i:

• grovfôr;
• kraftfôr;
• beite;
• rutine

kan øke risikoen for fordøyelsesproblemer.

British Horse Society anbefaler å introdusere fôrbytter gradvis, ideelt sett over omtrent 10–14 dager, og understreker at endringer i rutiner bør gjøres trinnvis.

Dette er spesielt viktig når du:

• flytterstall;
• bytter høy;
• introduserer vårbeite;
• setter en hest i eller ut av trening;
• bytter fôrmerke.

8. Overvåk kroppskondisjon, ikke bare kroppsvekt

En hest kan se ut til å være:

«stor»

uten nødvendigvis å ha en passende kroppskondisjon.

Tilsvarende kan en tykk vinterpels skjule vekttap.

Overvåk:

• vekt der det er mulig;
• holdvurderingsskala (BCS);
• fettfordeling;
• muskelkondisjon;
• endringer over tid.

Fotografier tatt konsekvent fra lignende vinkler kan også hjelpe med å avdekke gradvise endringer.

Målet er ikke:

«hold hver hest slank»

eller

«hold hver hest godt dekket.»

Målet er:

å opprettholde en passende kondisjon for den individuelle hestens helse, alder og arbeidsmengde.

9. Ikke behandle godbiter som ernæring

Gulrøtter, epler og kommersielle godbiter er ikke grunnlaget for hestens ernæring.

De kan noen ganger brukes hensiktsmessig i moderat mengde, men de viktige kostholdsspørsmålene er:

• Er grovfôret egnet?
• Er dietten balansert?
• Er kroppskondisjonen passende?
• Får hesten nok fiber?
• Påvirker noen medisinske tilstander fôringen?

Den glamorøse delen av det å eie hest er ofte den minst viktige delen ernæringsmessig.

10. Hester trenger sosial kontakt

Hester er flokkdyr.

Passende sosial kontakt er derfor ikke bare en valgfri berikelse.

World Horse Welfare opplyser at sosialisering med andre hester er en viktig del av dagliglivet, og at flokkutgang kan tillate:

• sosial binding;
• gjensidig pussing og stell;
• lek;
• delt hvile;
• trygghet.

Der full flokkutgang ikke er mulig, bør forvaltningen likevel forsøke å tilby passende:

• visuell kontakt;
• sosial samhandling;
• ideelt sett fysisk kontakt

der det er trygt og egnet.

Et speil eller en leke bør ikke automatisk behandles som en ekvivalent til en annen hest.

11. Hester trenger frihet til å bevege seg

Bevegelse er grunnleggende for hestelivet.

World Horse Welfare bemerker at frittlevende hester kan tilbakelegge betydelige avstander hver dag, og anbefaler å skape muligheter for bevegelse innenfor husdyrholdet.

Det kan inkludere:

• utetid i paddock/beite;
• variert terreng;
• Paddock Paradise-systemer eller spor;
• passende gruppeutgang;
• bakkearbeid;
• ridning og kjøring;
• løshopping/løslongering.

Men det er et viktig skille her.

Mosjon er ikke det samme som frihet.

En én times rideøkt oppveier ikke nødvendigvis det å tilbringe de resterende 23 timene med svært begrenset bevegelse.

12. Utetid handler om mer enn bare mosjon

Utetid kan bidra med:

• bevegelse;
• beiting/fôrsøk;
• sosial kontakt;
• utforskning;
• atferdsmessige valg.

Forvaltningen av utetiden bør vurdere:

• beitekvalitet;
• gjerder;
• giftige planter;
• søle og mudder;
• vær;
• ly;
• vann;
• flokkdynamikk;
• kroppsvekt;
• forfangenhetsrisiko;
• skaderisiko.

Det finnes ingen enkeltstående oppskrift på utetid som passer for hver eneste hest.

Målet bør være å maksimere velferden samtidig som man håndterer reelle individuelle risikofaktorer.

13. Sørg for egnet ly og vern

Hester trenger beskyttelse mot krevende miljøforhold.

Avhengig av klima og forvaltning kan ly inkludere:

• naturlig ly;
• uthus/leskur;
• oppstalling.

Vurder:

• vind;
• regn;
• varme;
• sol;
• insekter;
• kulde.

Ikke ta for gitt at fordi en hest har tilgang til en stall:

er miljøproblemet løst.

Ventilasjon, temperatur, strø, renslighet, bevegelse og sosial kontakt har alt sammen betydning.

14. Hold miljøet trygt

Inspiser hestens miljø regelmessig.

Se etter:

• ødelagte gjerder;
• utstående spiker;
• skarpe kanter;
• skadde porter;
• løs tråd;
• giftige planter;
• ustabile overflater;
• skadde fôringsautomater;
• utrygt utstyr.

Noe som var trygt forrige uke, er kanskje ikke trygt i dag.

Hester er store, kraftige dyr.

Små miljøfeil kan forårsake betydelige skader.

15. Stallforvaltning har betydning

Hvis hesten din tilbringer tid på stall, bør stallen legge til rette for:

• komfort;
• ventilasjon;
• hygiene;
• trygg bevegelse;
• egnet strø;
• tilgang til vann;
• grovfôr;
• sosial kontakt der det er mulig.

Fjern overflødig gjødsel og vått strø i henhold til driftopplegget som brukes.

Sjekk:

• vann;
• fôr;
• strø;
• vegger;
• dører;
• innredning og beslag

hver dag.

16. Pelsstell er mer enn å få hesten til å se ren ut

Pelsstell og strigling gir en mulighet til å inspisere hesten nøye.

Under pussingen bør du se etter:

• kuttskader;
• hevelser;
• varme;
• hudproblemer;
• ømhet;
• flått eller parasitter;
• gnag;
• uvanlige kuler.

World Horse Welfare anbefaler spesifikt å sjekke kroppen og beina for skader, kuler, hevelser og varme som en del av den daglige helsevurderingen.

Dette forvandler stell fra:

kosmetisk vedlikehold

til:

helseovervåking.

17. Ikke fjern sansehår uten god grunn

Følehårene rundt en hests:

• snute;
• øyne

har sensoriske funksjoner.

British Horse Society bemerker at disse taktile hårene har sin egen nerve- og blodforsyning, og hjelper hester med å navigere i omgivelsene sine.

Pelsstell bør respektere hestens anatomi fremfor å prioritere kosmetisk utseende.

18. Sjekk hovene hver dag

Hovpleie er fundamentalt.

RSPCA anbefaler å inspisere hovene daglig, inkludert å rense undersiden av hoven.

Se etter:

• steiner;
• sprekker;
• uvanlig lukt;
• sekret/flod;
• varme;
• ømhet;
• løse sko;
• manglende sko;
• fremmedlegemer.

British Horse Society understreker at sunne hover er essensielle for komfort, bevegelse og generell velferd, enten hesten er skoet eller går barfot.

19. Barfot-hester trenger fortsatt profesjonell hovpleie

Ingen sko betyr ikke:

ingen hovslager.

Hovene fortsetter å vokse og trenger riktig balansering og verking.

RSPCA rår til regelmessig oppfølging av hovslager selv for ubeskodde hester, og bemerker at det nøyaktige intervallet avhenger av faktorer som:

• sesong;
• arbeidsmengde;
• type arbeid;
• individuell hovvekst.

Et ofte forekommende intervall kan være rundt seks uker, men hovslageren din bør avgjøre hva som er hensiktsmessig for den enkelte hest.

20. Lær deg å gjenkjenne halthet

Halthet er ikke bare:

«hesten halter kraftig.»

Endringer kan være subtile.

Se etter:

• ujevne trinn;
• forkortet steglengde;
• hodebevegelser;
• uvillighet til å snu;
• stivhet;
• endret prestasjon;
• uvillighet til å bevege seg;
• uvanlig atferd under ridning.

RSPCA råder til at en halt hest ikke skal arbeide og bør undersøkes av veterinær.

Ikke prøv å:

«ride deg gjennom det.»

21. Tannhelse er en del av det vanlige hesteholdet

Hestens tenner krever regelmessig faglig vurdering.

Tannproblemer kan påvirke:

• tygging;
• matlyst;
• vekt;
• komfort;
• prestasjon.

RSPCA anbefaler tannsjekk av en hensiktsmessig kvalifisert fagperson minst årlig, samtidig som de bemerker at individuelle behov kan variere.

Mulige tegn på tannproblemer inkluderer:

• at hesten mister fôr ut av munden (quidding);
• vanskeligheter med å tygge;
• uforklarlig vekttap;
• dårlig ånde;
• motstand mot bittet;
• atferdsmessige endringer ved ridning.

Men tannsykdom kan også utvikle seg før åpenbare tegn viser seg.

Det er derfor forebyggende undersøkelser betyr noe.

22. Vaksinasjon bør planlegges med veterinæren din

Vaksinasjonsanbefalinger varierer etter:

• land;
• sykdomsforekomst;
• hestens alder;
• reising;
• konkurranse;
• stallmiljø;
• reproduktiv status;
• individuell risiko.

I Storbritannia legger organisasjoner som RSPCA og World Horse Welfare vekt på vaksinasjon mot hesteinfluenza og stivkrampe (tetanus) som en del av den rutinemessige forebyggende helsen.

I USA identifiserer AAEP følgende som kjernenevaksiner:

• stivkrampe;
• østlig og vestlig hesteenkielloamyelitt (Eastern and Western equine encephalomyelitis);
• Vest-Nilen-virus;
• rabies

sammen med tilleggsvaksiner valgt ut fra risiko.

Denne forskjellen er viktig.

Det finnes ingen globalt universell vaksinasjonsplan for hest.

1KAHU bør registrere veterinærens vaksinasjonsplan fremfor å finne opp en basert utelukkende på hestens alder.

Artikkel 22 vil dekke dette i detalj.

23. Parasittkontroll bør være risikobasert

Tradisjonell hestehold fulgte noen ganger en enkel regel:

«Ormekur til hver eneste hest hver X. uke.»

Moderne parasittforvaltning er mer sofistikert.

RSPCA anbefaler å utvikle et avhelsingsprogram sammen med en veterinær basert på regelmessige tester og behandling når det er indisert.

AAEPs gjeldende retningslinjer for innvortes parasitter anbefaler på samme måte å bruke gjødselprøver (gjødseltellinger) for å identifisere utskillelsesmønstre, og fraråder eksplisitt fast helårsavorming med korte intervaller eller blind rotering av ormekurklasser.

Det riktige programmet avhenger av:

• individuell hest;
• flokk;
• beite;
• region;
• parasitteksponering;
• testresultater.

24. Vaksinasjon og parasittkontroll er ikke det samme

For nye hesteeiere høres denne forskjellen opplagt ut, men den er verdt å gjøre eksplisitt.

Vaksinasjon bidrar til å beskytte mot utvalgte smittsomme sykdommer.

Parasittkontroll håndterer risikoen for innvortes eller utvortes parasitter.

Biosecurity (biosikkerhet) bidrar til å redusere smittespredning av sykdommer.

Rutinemessig helseundersøkelse bidrar til å identifisere problemer.

Dette er forskjellige komponenter i den forebyggende omsorgen.

En hest kan være:

fullt vaksinert

og likevel trenge:

• parasittovervåking;
• tannpleie;
• hovpleie;
• veterinærundersøkelse.

25. Mosjon bør tilpasses hesten

Kravene til mosjon varierer enormt.

En:

• pensjonert ponni;
• ung hest;
• fritidshest;
• distansehest;
• konkurransehest

skal ikke følge det samme treningsprogrammet.

Vurder:

• alder;
• formnivå/kondisjon;
• helse;
• eksteriør;
• arbeidsmengde;
• underlag;
• vær;
• tidligere skade.

Formen bør bygges opp gradvis.

British Horse Society understreker viktigheten av å opprettholde en form som er tilpasset hestens alder og individuelle helse.

26. Hvile og restitusjon betyr også noe

Godt hestehold betyr ikke:

mer mosjon hver eneste dag.

Restitusjon er en del av treningen.

Overvåk:

• tretthet;
• stivhet;
• matlyst;
• væskebalanse/hydrering;
• restitusjon etter trening;
• atferd;
• villighet til å arbeide.

Endringer kan signalisere at den nåværende arbeidsmengden trenger en ny vurdering.

27. Utstyr (sal og trense) må passe til hesten

En sal eller et hodelag som passet godt i fjor, passer kanskje ikke nå.

Hester endrer form på grunn av:

• formnivå;
• muskelutvikling;
• alder;
• vektendring;
• sesong.

Dårlig tilpasset utstyr kan forårsake ubehag og skade. RSPCA anbefaler regelmessige utstyrssjekker og riktig vedlikehold.

Se etter:

• gnag;
• hevelser;
• pelsforandringer;
• ømhet;
• uvillighet til å bli salt på;
• atferdsmessige endringer ved ridning.

Ikke umiddelbart stemple denne atferden som:

«rampete.»

Smerte eller ubehag bør vurderes.

28. Atferd er helseinformasjon

En hests atferd er noe av det mest verdifulle i dens helsemessige referansegrunnlag.

Lær dens normale:

• hilsenatferd;
• matlyst;
• sosiale atferd;
• villighet til å bevege seg;
• reaksjon på pussing;
• holdning under ridning;
• hvoileatferd.

En normalt sosial hest som plutselig står alene i utkant av beitet, fortjener oppmerksomhet.

En normalt entusiastisk hest som plutselig er uvillig til å bevege seg, fortjener oppmerksomhet.

World Horse Welfare anbefaler spesifikt å overvåke avvik fra hestens typiske atferd fordi de kan indikere problemer med helse eller miljø.

29. Ikke automatisk kall atferdsendringer for «dårlig oppførsel»

Tenk deg en hest som plutselig:

• legger ørene bakover under salpålegging;
• nekter å gå fram;
• blir vanskelig å få tak i;
• reagerer når den blir striglet over ryggen.

Mulige forklaringer inkluderer trenings- eller miljøfaktorer.

Men ubehag må også tas med i betraktningen.

RSPCA bemerker at atferdsendringer kan være en tidlig indikasjon på at en hest er:

• syk;
• skadet;
• har smerter.

Det bedre spørsmålet er ikke:

«Hvordan stopper jeg denne atferden?»

Det er:

«Hvorfor har denne atferden endret seg?»

30. Overvåk avføringen

Hestens avføring gir nyttig hverdagshistorikk.

Lær hva som er normalt for din hest.

Legg merke til endringer i:

• hyppighet;
• mengde;
• konsistens;
• utseende.

Endringer kan henge sammen med:

• diett;
• beiting;
• stress;
• fordøyelsesforstyrrelse;
• sykdom.

Avføringen alene kan ikke stille en diagnose.

Men en meningsfull endring hører med i det helhetlige helsebilde.

31. Overvåk urinering

Kjenn til hva som er normalt for hesten din.

Legg merke til:

• markante endringer i hyppighet;
• tilsynelatende ubehag; -rystelser eller anstrengelse ved vannlating;
• uvanlig atferd;
• markerte endringer parallelt med drikking.

Hvis du er bekymret, kontakt din veterinær.

32. Kjenn til tegnene på kolikk

«Kolikk» beskriver magesmerter snarere enn én enkelt sykdom.

Mulige tegn kan inkludere:

• skraping/graving med hoven;
• titting mot flanken;
• gjentatte nedleggelser eller rulling;
• rulling;
• svetting;
• redusert matlyst;
• redusert avføring;
• uvanlig uro;
• nedstemthet.

Symptombildet varierer.

Noen hester viser dramatiske tegn.

Andre er mye mer subtile.

Mistanke om kolikk krever veterinærråd raskt.

Ikke bruk en Academy-artikkel eller AI-samtaler til å forsinke det å ringe veterinæren.

33. Kjenn til hestens nødplan

Før en nødssituasjon oppstår, kjenn til:

Veterinærpraksis

Vakttelefon / nummer utenom ordinær åpningstid

Hestens oppstallingssted

Transportmuligheter

Forsikringsdetaljer

Medisinering

Medisinsk historikk

Nødutgang / nød-kontakt

Normale vitale tegn

Hvis hesten din blir passet av:

• stallpersonale;
• grooms / stallarbeidere;
• familie;
• medforreiere;
• ryttere,

sørg for at de vet hva de skal gjøre.

British Horse Society anbefaler å ha en skriftlig plan for hesteholdet tilgjengelig, slik at en annen person kan opprettholde hestens rutine og få tak i nødvendig informasjon når eieren er fraværende.

Dette er et spesielt sterkt bruksområde for 1KAHU.

34. Rutiner betyr noe – men rigiditet kan være skadelig

Hester har ofte nytte av en forutsigbar rutine.

Men god forvaltning må likevel tilpasse seg:

• vær;
• helse;
• beite;
• arbeidsmengde;
• alder;
• kroppskondisjon.

British Horse Society bemerker at hester har nytte av konsistens, og at rutineendringer bør introduseres gradvis der det er mulig.

Målet er:

konsistens uten å ignorere hesten som står rett foran deg.

35. Sesongmessige endringer i stellet

Hesteholdet endrer seg gjennom året.

Vår

Vurder:

• beiteendringer;
• vektøkning;
• forfangenhetsrisiko;
• insekter.

Sommer

Vurder:

• varme;
• væskebalanse/hydrering;
• fluer;
• sol;
• beiting.

Høst

Vurder:

• endret gress;
• vekt;
• pels;
• rutineoverganger.

Vinter

Vurder:

• frossent vann;
• grovførtilgang;
• søle og mudder;
• ly;
• hovtilstand;
• redusert bevegelse.

Sesongvariasjoner bør være en del av pleieplanen fremfor en ettertanke.

36. Eldre hester kan trenge annet stell

Aldring påvirker ikke alle hester likt.

Eldre hester kan kreve tettere oppfølging av:

• tenner;
• vekt;
• muskulatur;
• mobilitet;
• leddkomfort;
• fôring;
• endokrin helse;
• immunitet.

Noen forblir aktive langt opp i alderdommen.

Andre trenger betydelige endringer i forvaltningen.

Ikke baser stellet utelukkende på:

fødselsdato.

Baser det på:

alder + helse + funksjon + individuelle behov.

37. Unge hester trenger også alderssvarende oppfølging

Føll og voksende hester har andre:

• ernæringsmessige;
• sosiale;
• aktivitets- / trenings-
• forebyggende helse-

behov enn voksne hester.

Veksten bør ikke akselereres bare ved å fôre mer.

Treningen bør ikke etterligne et voksent prestasjonsprogram.

Forebyggende helsearbeid bør utvikles sammen med egnede fagfolk innen hest.

38. Hesten din trenger et omsorgsteam

Å eie hest er i sin natur tverrfaglig.

Avhengig av hesten kan omsorgsteamet inkludere:

Veterinær

Hovslager

Tannspesialist for hest

Salmaker / saltilpasser

Fysioterapeut eller annen kvalifisert behandler

Trener / instruruktør

Ernæringsfysiolog / fôringsveileder

Stallsjef

Groom / stallmedarbeider

Hestens stell blir tryggere når disse fagpersonene kan forholde seg til den samme historikken.

39. Ta vare på helsejournaler

En hest kan samle opp år med:

• vaksinasjonssertifikater;
• veterinærfakturaer;
• tannlege- / tannrapporter;
• diagnostiske bilder;
• laboratorieresultater;
• hovslagerhistorikk;
• medisineringslister;
• parasittester;
• vektjournaler;
• forsikringsdokumenter.

Ikke vent til en nødssituasjon med å prøve å finne dem.