Å ha hest er mye mer enn:

å fôre dem to ganger om dagen og ri på dem.

En hests velvære formes av det som skjer gjennom hele døgnet.

Hva spiser de?

Hvor lang tid bruker de på å lete etter mat?

Har de tilgang til vann?

Kan de bevege seg fritt?

Har de kontakt med andre hester?

Har hovene det bra?

Har atferden deres endret seg?

Bli tenner, vaksinasjoner og programmet for parasittkontroll ivaretatt?

Og kanskje det viktigste:

vet du hvordan en normal hest ser ut for din hest?

Godt hestehold er ikke én enkelt oppgave.

Det er et system med daglig observasjon, forebyggende helsehjelp og et miljø utformet rundt hestens behov.

Det grunnleggende for et godt hestehold

En nyttig måte å tenke på hestevelferd på er gjennom tre grunnleggende behov:

Venner

Hester er svært sosiale dyr og har godt av hensiktsmessig samvær med andre hester.

Grovfôr

Hester har utviklet seg til å bruke store deler av dagen på beiting og grovførsøk.

Frihet

Hester trenger mulighet til å bevege seg, utforske miljøet sitt og utøve valgfrihet.

World Horse Welfare beskriver dette som de 3 F-ene – Friends, Forage og Freedom (venner, grovfôr og frihet) – og anbefaler å inkludere dem i den daglige driften der det er mulig.

Dette er et mye bedre utgangspunkt for hestehold enn bare å spørre:

«Har hesten min en boks, mat og vann?»

Det bedre spørsmålet er:

«Lar hverdagen til hesten min den få oppføre seg som en hest?»

Hurtigsjekkliste for daglig hestehold

Hver dag

MAT OG VANN

• Friskt, rent vann tilgjengelig
• Egnet grovfôr tilgjengelig
• Spiser normalt
• Drikker normalt
• Fôr tilpasset vekt, arbeidsmengde og helse

HELSE

• Oppmerksom og villig til å respondere
• Øynene ser normale ut
• Ingen nye sår
• Ingen uvanlige kulene eller hevelser
• Ingen uventet varme
• Pusten virker normal i hvile
• Urinerer normalt
• Avføringen ser normal ut

BEVEGELSE

• Går normalt
• Ingen åpenbar halthet
• Ingen uvanlig stivhet
• Normal vilje til å bevege seg

HOVER

• Hofter og hovene sjekket
• Hovskraping utført
• Ingen åpenbare steiner, skader eller avvik
• Skoene sitter godt der det er relevant

ATHERF

• Atferd normal for denne hesten
• Normal interaksjon med andre hester
• Ingen uvanlig tilbaketrekning eller uro

MILJØ

• Trygge gjerder
• Læ og ly tilgjengelig
• Stall/utemiljø trygt
• Strø/miljø vedlikeholdt på riktig måte

Denne sjekklisten er ikke en veterinærundersøkelse.

Formålet er å hjelpe deg å merke deg:

endring.

1. Sjekk hesten din hver dag

Daglig observasjon er en av de viktigste delene av det å eie hest.

RSPCA anbefaler å sjekke hester hver dag for tegn på skade eller sykdom, mens World Horse Welfare råder til at hester bør ses til minst daglig og ideelt sett oftere.

British Horse Society går lenger i sin praktiske veiledning for hesteeiere og anbefaler at hester sjekkes minst to ganger om dagen, enten de står på stall eller går ute.

Den nøyaktige driftsrutinen vil avhenge av:

• oppstalling;
• utetid;
• helse;
• alder;
• vær;
• fôringsordninger;
• individuelle behov.

Men en hest må aldri forlates uten tilsyn over lengre perioder.

2. Lær hva som er normalt for din hest

Dette prinsippet går igjen i nesten alle helseguider fra 1KAHU Academy.

Ikke bare lær hvordan en frisk hest ser ut.

Lær hvordan hesten din ser ut når den er frisk.

Kjenn dens normale:

• matlyst;
• drikkevaner;
• avføring;
• vannlating;
• energi;
• atferd;
• bevegelse;
• holdning;
• sosiale interaksjon;
• kroppskondisjon.

World Horse Welfare anbefaler også å bli kjent med en individuell hests normale hvileverdier for:

• temperatur;
• puls;
• respirasjon.

For en frisk voksen hest oppgis typiske hvileområder til omtrent:

Temperatur: 37,5–38,5 °C

Puls: 36–42 slag/minutt

Pustefrekvens: 8–12 pust/minutt

Men individuelle referanseverdier betyr noe, og målingene kan variere med faktorer som mosjon, miljø og helse.

Få en veterinær til å vise deg hvordan du måler vitale tegn riktig.

3. Vann er avgjørende

Alle hester bør ha tilgang til:

rent, friskt vann.

World Horse Welfare understreker at mangel på vann er farlig, og at vann bør være tilgjengelig gjennom en egnet og ren kilde, slik som:

• bøtter;
• kar;
• automatiske drikkekar.

Sjekk vannesystemene hver dag.

Ikke bare ta for gitt at en automatisk vannkopp fungerer fordi den virket i går.

Sjekk:

• renslighet;
• tilførsel;
• vanntrykk/-flyt;
• frysing i kaldt vær;
• forurensning;
• skade.

Og lær deg hestens normale drikkeatferd.

4. Overvåk endringer i drikkevaner

Vanninntaket kan variere betraktelig avhengig av:

• temperatur;
• mosjon;
• diett;
• fuktighet i grovfôret;
• diegiving;
• helse.

En hest som spiser tørt høy, kan ha andre drikkemønstre enn en som beiter på saftig betesmark.

Derfor:

én universell tallverdi er mindre nyttig enn kontekst + individuell referanseverdi.

Følg med om hesten din plutselig:

• drikker mye mer;
• drikker mye mindre;
• slutter å drikke;
• gjentatte ganger oppsøker vann uten å virke som den drikker normalt.

Betydelige endringer fortjener undersøkelse.

5. Grovfôr bør utgjøre grunnmuren i dietten

Hester utviklet seg som beitedyr.

Grovfôr kan inkludere:

• gress;
• høy;
• ensilasje (høyensilasje);
• egnede fiberbaserte alternativer.

British Horse Society beskriver grovfôr som essensielt for hestens kosthold og bemerker at hester har utviklet seg til å spise litt og ofte, og potensielt tilbringer mange timer hver dag med tygging.

World Horse Welfare beskriver på samme måte hester som overveiende beitedyr og anbefaler en grovfôrbasert diett.

Grovfôr støtter mer enn bare kaloriinntaket.

Det støtter:

• fordøyelseshelse;
• naturlig fôringsatferd;
• tygging;
• mentalt velvære.

6. Fôr den individuelle hesten

Det finnes ingen perfekt, universell hestediet.

Fôringsbehovene avhenger av:

• kroppsvekt;
• kroppskondisjon;
• alder;
• rase/type;
• arbeidsmengde;
• grovfôrkvalitet;
• beite;
• helse;
• reproduktiv status.

Noen hester holder en passende form i stor grad på grovfôr pluss tilstrekkelig tilførsel av vitaminer og mineraler.

Andre har:

• høyere energibehov;
• spesialiserte ernæringsmessige behov;
• medisinske årsaker til kostholdsendringer.

World Horse Welfare bemerker at mange fritidshester kanskje ikke trenger store mengder kraftfôr, og i stedet kanskje bare trenger et egnet vitamin-/mineraltilskudd eller en balanser ved siden av grovfôret.

Mer fôr betyr ikke automatisk:

bedre stell.

7. Gjør fôrbytter gradvis

Hester har et følsomt fordøyelsessystem.

Plutselige endringer i:

• grovfôr;
• kraftfôr;
• beite;
• rutine

kan øke risikoen for fordøyelsesproblemer.

British Horse Society anbefaler å introdusere fôrbytter gradvis, ideelt sett over omtrent 10–14 dager, og understreker at rutineendringer bør gjøres trinnvis.

Dette er spesielt viktig ved:

• stallbytte;
• bytte av høy;
• introduksjon til vårbeite;
• å sette en hest i eller ta den ut av trening;
• bytte av fôrmerke.

8. Overvåk kroppskondisjon, ikke bare kroppsvekt

En hest kan se ut til å være:

«stor»

uorten å ha en passende kroppskondisjon.

Tilsvarende kan en tykk vinterpels skjule vekttap.

Overvåk:

• vekt der det er mulig;
• holdvurdering (body-condition score);
• fettfordeling;
• muskelkondisjon;
• endringer over tid.

Fotografier tatt konsekvent fra lignende vinkler kan også hjelpe til med å avdekke gradvise endringer.

Målet er ikke:

«hold hver hest slank»

eller

«hold hver hest godt dekket.»

Det er:

å opprettholde en passende tilstand for den individuelle hestens helse, alder og arbeidsmengde.

9. Unngå å behandle godbiter som ernæring

Gulerøtter, epler og kommersielle godbiter er ikke grunnlaget for hestens ernæring.

De kan noen ganger brukes hensiktsmessig i moderat mengde, men de viktige kostholdsspørsmålene er:

• Er grovfôret egnet?
• Er dietten balansert?
• Er kroppskondisjonen passende?
• Får hesten i seg nok fiber?

Er det noen medisinske tilstander som påvirker fôringen?

Den mest glamorøse delen av det å eie hest er ofte den minst viktige ernæringsmessig.

10. Hester trenger sosial kontakt

Hester er flokkdyr.

Passende sosial kontakt er derfor ikke bare et valgfritt berikelsestillegg.

World Horse Welfare slår fast at sosialisering med andre hester er en viktig del av dagliglivet, og at flokkutgang kan tillate:

• sosiale bånd;
• gjensidig soignering (stell);
• lek;
• felles hvile;
• trygghet.

Der full flokkutgang ikke er mulig, bør driften likevel prøve å tilby passende:

• visuell kontakt;
• sosial interaksjon;
• ideelt sett fysisk kontakt

der det er trygt og egnet.

Et speil eller en leke skal ikke automatisk behandles som en ekvivalent til en annen hest.

11. Hester trenger frihet til å bevege seg

Bevegelse er fundamentalt for hestelivet.

World Horse Welfare bemerker at frittlevende hester kan tilbakelegge betydelige avstander hver dag, og anbefaler å skape muligheter for bevegelse innenfor husdyrholdet.

Det kan inkludere:

• utetid;
• variert terreng;
• Paddock Paradise / track-systemer;
• egnet gruppeutetid;
• bakkearbeid;
• ridning;
• løshopping/løslongering.

Men det er et viktig skille.

Trening er ikke nøyaktig det samme som frihet.

En ridetime på én time kompenserer ikke nødvendigvis for å tilbringe de andre 23 timene med ekstremt begrenset bevegelse.

12. Utetid handler om mer enn mosjon

Utetid kan tilby:

• bevegelse;
• beiting/fôrsøk;
• sosial kontakt;
• utforskning;
• atferdsmessig valgfrihet.

Håndteringen bør ta hensyn til:

• beitekvalitet;
• gjerder;
• giftige planter;
• mudder/søle;
• vær;
• ly;
• vann;
• flokkdynamikk;
• kroppsvekt;
• fange- og forfangenhetsrisiko;
• skaderisiko.

Det finnes ingen enkelt formel for utetid som passer for alle hester.

Målet bør være å maksimere velferden samtidig som man håndterer reelle individuelle risikoer.

13. Sørg for egnet ly og vern

Hester trenger beskyttelse mot utfordrende miljøforhold.

Avhengig av klima og driftsform kan ly omfatte:

• naturlig ly;
• utegangshus / leskur;
• oppstalling.

Vurder:

• vind;
• regn;
• varme;
• sol;
• insekter;
• kulde.

Ikke ta for gitt at fordi en hest har tilgang til en boks:

er miljøproblemet løst.

Ventilasjon, temperatur, strø, renslighet, bevegelse og sosial kontakt har alt sammen betydning.

14. Hold miljøet trygt

Inspiser hestens miljø regelmessig.

Se etter:

• ødelagte gjerder;
• utstikkende spiker;
• skarpe kanter;
• skadde porter;
• løs tråd;
• giftige planter;
• ustabile overflater;
• skadde fôringstauere/forhekser;
• utrygt utstyr.

Noe som var trygt i forrige uke, er kanskje ikke trygt i dag.

Hester er store, kraftige dyr.

Små miljøfeil kan forårsake betydelige skader.

15. Stallmiljø og drift betyr noe

Om hesten din tilbringer tid på stall, bør stallen legge til rette for:

• komfort;
• ventilasjon;
• hygiene;
• trygg bevegelse;
• egnet strø;
• tilgang til vann;
• grovfôr;
• sosial kontakt der det er mulig.

Fjern overflødig gjødsel og vått strø i henhold til driftssystemet som brukes.

Sjekk:

• vann;
• fôr;
• strø;
• vegger;
• dører;
• beslag

hver dag.

16. Soignering (stell) er mer enn å få en hest til å se ren ut

Stell gir en mulighet til å inspisere hesten nøye.

Mens du steller, sjekk etter:

• sår;
• hevelser;
• varme;
• hudproblemer;
• ømhet;
• flått eller parasitter;
• gnagsår;
• uvanlige kuler.

World Horse Welfare anbefaler spesifikt å sjekke kropp og bein for skader, kuler, hevelser og varme som en del av den daglige helsevurderingen.

Dette forvandler stellet fra:

kosmetisk vedlikehold

til:

helseovervåking.

17. Ikke fjern sansehår uten god grunn

Følerhårene (vibrissene) rundt en hests:

• snute/mule;
• øyne

har sensoriske funksjoner.

British Horse Society bemerker at disse taktile hårene har sin egen nerve- og blodtilførsel og hjelper hester med å navigere i omgivelsene sine.

Stellrutiner bør respektere hestens anatomi fremfor å prioritere utseende.

18. Sjekk hovene hver dag

Hovpleie er fundamentalt.

RSPCA anbefaler å inspisere hovene daglig, inkludert å rense undersiden av hoven.

Se etter:

• steiner;
• sprekker;
• uvanlig lukt;
• utflod;
• varme;
• ømhet;
• løse sko;
• manglende sko;
• fremmedlegemer.

British Horse Society understreker at sunne hover er avgjørende for komfort, bevegelse og generell velferd, enten hesten er skoet eller går barfot.

19. Barfothester trenger fremdeles profesjonell hovpleie

Ingen sko betyr ikke:

ingen hovslager.

Hovene fortsetter å vokse og trenger riktig balansering og trimming.

RSPCA råder til regelmessig oppfølging av hovslager selv for ubeskodde hester, og bemerker at det nøyaktige intervallet avhenger av faktorer som:

• sesong;
• arbeidsmengde;
• type arbeid;
• individuell hovvekst.

Et vanlig intervall kan være rundt seks uker, men hovslageren din bør avgjøre hva som er passende for den individuelle hesten.

20. Lær deg å gjenkjenne halthet

Halthet er ikke bare:

«hesten halter kraftig.»

Endringer kan være subtile.

Se opp for:

• ujevne trinn;
• forkortet steglengde;
• hodebevegelser; -vegring mot å snu;
• stivhet;
• endret prestasjon;
• vegring mot å bevege seg;
• uvanlig atferd under ridning.

RSPCA råder til at en halt hest ikke skal arbeides med og bør få en veterinærundersøkelse.

Ikke prøv å:

«ri den gjennom det.»

21. Tannhelse er en del av det vanlige hestestelet

Hestetennene krever regelmessig profesjonell vurdering.

Tannproblemer kan påvirke:

• tygging;
• matlyst;
• vekt;
• komfort;
• prestasjon.

RSPCA anbefaler tannsjekk av en kvalifisert fagperson minst årlig, samtidig som de bemerker at individuelle behov kan variere.

Mulige tegn på tannproblemer inkluderer:

• at hesten mister fôr ut av munnen;
• tyggevansker;
• «quidding» (tygdeballer av høy som faller ut);
• uforklarlig vekttap;
• dårlig ånde;
• motstand mot bittet;
• atferdsmessige endringer ved ridning.

Men tannsykdom kan også utvikle seg før åpenbare tegn viser seg.

Det er derfor forebyggende undersøkelse betyr noe.

22. Vaksinasjon bør planlegges sammen med veterinæren din

Anbefalinger for vaksinasjon varierer etter:

• land;
• sykdomsforekomst;
• hestens alder;
• reising;
• konkurranse;
• stallmiljø;
• reproduktiv status;
• individuell risiko.

I Storbritannia legger organisasjoner som RSPCA og World Horse Welfare vekt på vaksinasjon mot hesteinfluensa og stivkrampe som en del av rutinemessig forebyggende helsehjelp.

I USA identifiserer AAEP:

• stivkrampe (tetanus);
• østlig og vestlig hesteenkefalomyelitt;
• Vestnilvirus;
• rabies

som kjernevaksiner, med flere vaksiner valgt ut fra risiko.

Denne forskjellen er viktig.

Det finnes ingen globalt universell vaksinasjonsplan for hest.

1KAHU bør registrere veterinærens vaksinasjonsplan i stedet for å finne på en basert utelukkende på hestens alder.

Artikkel 22 vil dekke dette i detalj.

23. Parasittkontroll bør være risikobasert

Tradisjonell hestehold fulgte noen ganger en enkel regel:

«Ormekur til hver helse hver X. uke.»

Moderne parasittkontroll er mer sofistikert.

RSPCA anbefaler å utarbeide et program for avhøring/ormekur sammen med en veterinær basert på regelmessige prøver og behandling når det er indisert.

AAEPs gjeldende retningslinjer for innvollsparasitter anbefaler på samme måte å bruke gjødselprøver (gjødseltellinger) for å identifisere utskillelsesmønstre, og fraråder eksplisitt fast helårsormekur med korte mellomrom eller blind rotering av ormekurklasser.

Det riktige programmet avhenger av:

• individuell hest;
• flokk;
• beite;
• region;
• parasitteksponering;
• testresultater.

24. Vaksinasjon og parasittkontroll er ikke det samme

For nye eiere høres dette skillet opplagt ut, men det er verdt å gjøre det eksplisitt.

Vaksinasjon bidrar til å beskytte mot utvalgte smittsomme sykdommer.

Parasittkontroll håndterer risikoen for inn- eller utvortes parasitter.

Biosikkerhet bidrar til å redusere smitteoverføring av sykdommer.

Rutinemessig helseundersøkelse bidrar til å identifisere problemer.

De er ulike komponenter i forebyggende stell.

En hest kan være:

fullt vaksinert

og likevel ha behov for:

• parasittovervåking;
• tannpleie;
• hovpleie;
• veterinærundersøkelse.

25. Trening bør tilpasses hesten

Treningskravene varierer enormt.

En:

• pensjonert ponni;
• unghest;
• fritidshest;
• distansehest;
• konkurransehest

burde ikke følge det samme treningsprogrammet.

Vurder:

• alder;
• form / kondisjon;
• helse;
• eksteriør;
• arbeidsmengde;
• underlag;
• vær;
• tidligere skader.

Kondisjonen bør bygges opp trinnvis.

British Horse Society understreker viktigheten av å opprettholde en form som er tilpasset hestens alder og individuelle helsetilstand.

26. Hvile og restitusjon betyr også noe

Godt hestehold betyr ikke:

mer trening hver dag.

Restitusjon er en del av treningen.

Overvåk:

• tretthet;
• stivhet;
• matlyst;
• væskebalanse (hydrering);
• restitusjon etter trening;
• atferd;
• vilje til å arbeide.

Endringer kan signalisere at den nåværende arbeidsmengden trenger en ny vurdering.

27. Utstyret må passe til hesten

En sal eller et hodelag som passet godt i fjor, passer kanskje ikke nå.

Hester endrer form på grunn av:

• kondisjon;
• muskelutvikling;
• alder;
• vektendring;
• sesong.

Utsyr som sitter dårlig, kan forårsake ubehag og skade. RSPCA anbefaler regelmessige utstyrssjekker og riktig vedlikehold.

Se etter:

• gnagsår;
• hevelser;
• hårforandringer;
• følsomhet;
• vegring mot å bli salet opp;
• atferdsmessige endringer ved ridning.

Ikke stemple denne atferden umiddelbart som:

«uartig.»

Smerte eller ubehag bør tas i betraktning.

28. Atferd er helseinformasjon

En hests atferd er en av de mest verdifulle delene av dens helsegrunnlag.

Lær dens normale:

• hilsenatferd;
• matlyst;
• sosiale atferd;
• vilje til å bevege seg;
• reaksjon på soignering/stell;
• holdning under ridning;
• hvileatferd.

En normalt sosial hest som plutselig står alene i kanten av beitet, fortjener oppmerksomhet.

En normalt entusiastisk hest som plutselig vegrer seg mot å bevege seg, fortjener oppmerksomhet.

World Horse Welfare anbefaler spesifikt å overvåke endringer i en hests typiske atferd fordi de kan indikere problemer med helse eller miljø.

29. Ikke automatisk kall atferdsendringer «dårlig oppførsel»

Tenk deg en hest som plutselig:

• legger ørene bakover under salpålegging;
• nektar å gå fram;
• blir vanskelig å fange;
• reagerer når den blir stelt over ryggen.

Mulige forklaringer inkluderer trenings- eller miljøfaktorer.

Men ubehag må også tas med i betraktningen.

RSPCA merker seg at endringer i atferd kan være en tidlig indikasjon på at en hest er:

• syk;
• skadet;
• har smerter.

Det bedre spørsmålet er ikke:

«Hvordan stopper jeg denne atferden?»

Det er:

«Hvorfor har denne atferden endret seg?»

30. Overvåk avføringen

Hesteavføring gir nyttig hverdagsinformasjon.

Lær hva som er normalt for hesten din.

Følg med på endringer i:

• frekvens;
• mengde;
• konsistens;
• utseende.

Endringer kan henge sammen med:

• diett;
• beiting;
• stress;
• fordøyelsesforstyrrelse;
• sykdom.

Avføringen alene kan ikke stille en diagnose.

Men en betydelig endring hører med i det helhetlige helsebildet.

31. Overvåk vannlatingen

Vit hva som er normalt for hesten din.

Vær oppmerksom på:

• vesentlige endringer i frekvens;
• tegn på ubehag;
• pressing/streving;
• uvanlig atferd;
• markerte endringer parallelt med drikking.

Hvis du er bekymret, kontakt veterinæren din.

32. Kjenn til tegnene på kolikk

«Kolikk» beskriver magesmerter snarere enn én enkelt sykdom.

Mulige tegn kan inkludere:

• skraping i bakken;
• titting mot flanken;
• gjentatte legge seg ned;
• rulling;
• svetting;
• redusert matlyst;
• redusert avføring;
• uvanlig uro;
• nedstemthet.

Presentasjonen varierer.

Noen hester viser dramatiske tegn.

Andre er mye mer subtile.

Mistenkt kolikk krever veterinærråd raskt.

Ikke bruk en Academy-artikkel eller en AI-samtale om symptomer til å forsinke det å ringe veterinæren.

33. Kjenn din hests beredskapsplan

Før en nødsituasjon oppstår, vit:

Veterinærpraksis

Vakttelefon / nummer utenom ordinær åpningstid

Hestens oppholdssted

Transportmuligheter

Forsikringsdetaljer

Medisinering

Medisinsk historikk

Nødutgang / kontaktperson

Normale vitale tegn

Hvis hesten din blir tatt hånd om av:

• stallpersonale;
• stallmestere/groomer;
• familie;
• medforreiere;
• ryttere,

så sørg for at de vet hva de skal gjøre.

British Horse Society anbefaler å ha en skriftlig plan for hesteholdet tilgjengelig slik at en annen person kan opprettholde hestens rutine og skaffe seg nødvendig informasjon når eieren er fraværende.

Dette er et spesielt sterkt bruksområde for 1KAHU.

34. Rutiner betyr noe – men rigiditet kan være skadelig

Hester har ofte nytte av en forutsigbar rutine.

Men god drift må likevel tilpasse seg:

• vær;
• helse;
• beite;
• arbeidsmengde;
• alder;
• kroppskondisjon.

British Horse Society bemerker at hester har nytte av konsekvens, og at rutineendringer bør introduseres gradvis der det er mulig.

Målet er:

konsekvens uten å ignorere hesten som står rett foran deg.

35. Sesongbaserte endringer i stellet

Hesteholdet endrer seg gjennom året.

Vår

Vurder:

• beiteendringer;
• vektøkning;
• fange- / forfangenhetsrisiko;
• insekter.

Sommer

Vurder:

• varme;
• væskebalanse;
• fluer;
• sol;
• beiting.

Høst

Vurder:

• endret gress;
• vekt;
• pels;
• rutineoverganger.

Vinter

Vurder:

• at vann fryser;
• grovførtilgjengelighet;
• mudder;
• ly;
• hovtilstand;
• redusert bevegelse.

Sesongvariasjoner bør være en del av omsorgsplanen i stedet for en ettertanke.

36. Eldre hester kan trenge annet stell

Aldring påvirker ikke alle hester likt.

Eldre hester kan kreve tettere overvåking av:

• tenner;
• vekt;
• muskulatur;
• mobilitet;
• leddkomfort;
• fôring;
• endokrin helse;
• immunforsvar.

Noen forblir aktive langt inn i alderdommen.

Andre trenger betydelige endringer i driften.

Ikke baser stellet utelukkende på:

fødselsdato.

Baser det på:

alder + helse + funksjon + individuelle behov.

37. Unghester trenger også alderssvarende forvaltning

Føll og voksende hester har andre:

• ernæringsmessige;
• sosiale;
• treningsmessige;
• forebyggende helsemessige

behov enn voksne hester.

Veksten bør ikke akselereres bare ved å fôre mer.

Treningen bør ikke etterligne et voksent prestasjonsprogram.

Forebyggende stell bør utvikles sammen med egnede hestefagfolk.

38. Hesten din trenger et behandlingsteam

Å eie hest er i sin natur tverrfaglig.

Avhengig av hesten kan teamet rundt den omfatte:

Veterinær for hest

Hovslager

Tannpleier for hest

Salmaker / saltilpasser

Fysioterapeut eller annen kvalifisert behandler

Trener / instruruktør

Ernæringsfysiolog for hest

Stallmester / driftsleder

Groom / steller

Hestens stell blir tryggere når disse fagfolkene kan forstå den samme historikken.

39. Ta vare på helsejournaler

En hest kan samle opp år med:

• vaksinasjonssertifikater;
• veterinærfakturaer;
• tannrapporter;
• bildediagnostikk;
• laboratorieresultater;
• hovslagerhistorikk;
• medisinering;
• parasittprøver;
• vektruller;
• forsikringsdokumenter.

Ikke vent til en nødsituasjon oppstår med å prøve å finne dem.