Hvis du deler hjemmet ditt med en kanin, papegøye, marsvin, hamster, landskilpadde eller et annet mindre vanlig dyrene, kan det å finne riktig veterinærhjelp kreve mer undersøkelser enn å finne en klinikk for en hund eller katt.

Et sunt marsvindiet bør primært være basert på kontinuerlig tilgang til gresshøy av god kvalitet, sammen med passende friske grønnsaker, en oppmålt mengde marsvintilpassede pellets og friskt vann.

Et stimulerende marsvinmiljø bør gi muligheter til å lete etter mat, gjemme seg, utforske, bevege seg mellom ulike områder, undersøke trygge gjenstander og samhandle med kompatible marsvinvenner. Marsvin er sosiale byttedyr, og deres behov for trygghet er like viktig som deres behov for aktivitet.

Marsvin trenger ubegrenset med gresshøy av god kvalitet, friskt vann, marsvintilpasset kraftfôr med vitamin C, egnede friske grønnsaker og regelmessig tilgang på C-vitamin gjennom kostholdet, siden de ikke kan produsere det selv. De trenger også romslige bur med fast bunn, gjemmesteder, mosjon, stimuli og selskap fra et annet kompatibelt marsvin, med mindre en veterinær eller kvalifisert atferdskonsulent råder noe annet. Følg med på spising, drikking, avføring, vekt, tenner, bevegelser, pust og oppførsel hver dag. Redusert matlyst eller endringer i avføringen kan raskt bli alvorlig og bør føre til at du kontakter veterinær.

Marsvin skjuler ofte tegn på sykdom, så avvik fra deres normale spising, vekt, avføring, aktivitet, pust, bevegelse eller atferd fortjener oppmerksomhet. Vanlige advarselstegn inkluderer redusert eller opphørt matinntak, vekttap, mindre eller færre avføringsklumper, diaré, slapphet, krummet holdning, pustevansker, nysing eller utflod, droling, tyggevansker, halting, hevede ledd, pels- eller hudforandringer, urinforandringer og hodeskjevhet. Siden marsvin kan bli raskt dårligere, bør du kontakte en veterinær med erfaring med marsvin raskt dersom det oppstår en vesentlig endring. Søk akutt veterinærhjelp ved pustevansker, kollaps eller alvorlig svikt, fullstendig appetittsvikt, kraftig diaré, markert hevelse eller smerte i magen, manglende evne til å urinere eller ha avføring, krampeanfall, alvorlig traume eller rask forverring.