Å reise med en katt kan være svært annerledes enn å reise med en hund.

Å forstå katteadferd betyr å se på hele katten, situasjonen og hva som er normalt for akkurat det individet. En hevet hale, purring, kloring eller en gjemmeperiode kan ikke tolkes pålitelig isolert sett.

Kattepoter trenger mat som er spesielt formulert for vekst, med nok energi og den rette balansen av protein, fett, vitaminer, mineraler og andre essensielle næringsstoffer for å støtte rask utvikling.

Katter har en bemerkelsesverdig evne til å tilpasse seg omgivelsene, og mange forblir aktive, kjærlige og nysgjerrige langt inn i alderdommen. Aldring kan imidlertid gradvis endre måten de beveger seg, spiser, sover, steller seg og samhandler med verden på.

Før du tar med en kattunge hjem, bør du klargjøre et rolig og trygt område med mat, friskt vann, kattedo, gjemmesteder, komfortable sengeplasser, kloremuligheter og egnede leker. Sikre hjemmet for kattungen ved å sikre vinduer, balkonger, elektriske kabler, medisiner, kjemikalier, giftige planter og små gjenstander som kan bli svelget. Finn en veterinær på forhånd, samle kattungens helse-, vaksine- og identifikasjonsdokumenter, avtal et tidlig veterinærbesøk, og gi kattungen tid til å utforske det nye hjemmet gradvis i stedet for å introdusere alt på en gang.

Tegn på at en katt kan være syk, omfatter redusert matlyst, at den drikker eller tisser mer eller mindre enn vanlig, oppkast, diaré, forstoppelse, vekttap, gjemming, slapphet, uvanlig oppførsel, redusert soignering, endret mobilitet, hoste, rask eller tung pust, utflod fra øyne eller nese, hud- eller pelsendringer og endringer i dovaner. Katter viser ofte sykdom på en subtil måte, så en merkbart endring fra kattens vanlige rutine kan være viktig selv om det ikke er noen dramatiske symptomer til stede. Kontakt en veterinær hvis en endring vedvarer, kommer tilbake eller oppstår sammen med andre bekymringsfulle tegn. Oppsøk øyeblikkelig veterinærhjelp ved pustevansker eller åpen munn-pust, kollaps eller manglende respons, kramper, alvorlig sviktende krefter, manglende evne til å tisse, alvorlige traumer eller blødninger, unormal tannkjøttfarge, mistanke om forgiftning eller rask forverring.

Vaksinering av kattunger starter vanligvis ved rundt 6–8 ukers alder. For feline panleukopeni, herpesvirus og calicivirus anbefaler veterinærfaglige retningslinjer en serie doser til minst 16 ukers alder, fordi morsarvede antistoffer kan forstyrre tidlig vaksinering. FeLV-vaksinen regnes som en kjernevaksine for kattunger og ungcatter i AAHA/AAFP-rammeverket, mens rabiesvaksinen avhenger delvis av lokalt regelverk og regional risiko. Veterinæren din bør utarbeide vaksineringsplanen for den enkelte kattunge basert på alder, helse, tidligere vaksinering, livsstil og bosted.

Kattens helseprioriteter endrer seg gjennom livet. Kattunger trenger spesiell oppmerksomhet på vekst, vaksinasjon, risiko for smittsomme sykdommer, ernæring og sunn atferdsmessig utvikling. Unge og voksne katter trenger fremdeles regelmessig forebyggende veterinærpleie, med løpende overvåking av vekt, kroppstilstand, tannhelse, avføring og vannlating, atferd og livsstilsrisiko. Seniorkatter – definert i retningslinjer fra AAHA/AAFP som katter over 10 år – har nytte av tettere oppfølging fordi endringer i appetitt, drikking, vannlating, vekt, mobilitet, pelskling, syn eller atferd kan være tidlige tegn på sykdom.

Å holde en innekatt stimulert betyr å skape et miljø der den regelmessig kan utføre viktig katteadferd. Sørg for trygge gjemme- og hvileplasser, høytliggende områder, egnede kloremuligheter, muligheter for sniking og jakt gjennom interaktiv leking, måter å søke etter eller jobbe for mat på, og positiv sosial interaksjon på kattens premisser.

Katter kan få diaré av mange årsaker, inkludert plutselig fôrbytte, stress, fôrintoleranse, parasitter, infeksjoner, giftstoffer, inflammatorisk tarmsykdom, bukspyttkjertelsykdom, hypertyreose, nyre- eller leversykdom og kreft. Mild, kortvarig diaré hos en ellers frisk voksne katt kan noen ganger gå over av seg selv uten å bli alvorlig, men kontakt veterinær hvis den vedvarer, blir hyppig eller alvorlig, inneholder blod, virker svart eller tjæraktig, eller opptrer sammen med oppkast, tap av matlyst, svakt allmenntilstand, magesmerter, dehydrering eller vekttap. Katterunder, eldre katter og katter med underliggende helsetilstander kan bli syke raskere. Alvorlig eller vedvarende diaré, kollaps, markant svakhet, betydelig dehydrering, pustebesvær, mistanke om forgiftning eller rask forverring krever øyeblikkelig veterinærhjelp.

En katt kan slutte å spise på grunn av tannsmerter, kvalme, mage- og tarmsykdom, nyre- eller leversykdom, betennelse i bukspyttkjertelen, infeksjon, smerter, stress, bivirkninger av medisiner, vanskelig tilgang til mat eller mange andre årsaker. Manglende matlyst hos katter bør tas på alvor, ettersom langvarig utilstrekkelig matinntak kan bidra til hepatisk lipidose, en potensielt livstruende levertilstand, særlig hos overvektige katter. Kontakt veterinæren din raskt hvis katten din slutter å spise, og søk akutthjelp raskere hvis appetittleppen opptrer sammen med pustebesvær, kollaps, gjentatte brekninger, alvorlig svikt, mistanke om forgiftning, manglende evne til å tisse eller andre alvorlige symptomer.

Katter kan kaste opp av mange årsaker, alt fra hårballer eller en midlertidig fordøyelsesforstyrrelse til parasitter, fremmedlegemer, giftstoffer, inflammatorisk tarmsykdom, pankreatitt, nyresykdom, hypertyreose, diabetes eller kreft. Oppkast er en aktiv prosess som vanligvis innebærer kvalme, brekninger og magesammentrekninger, mens gylping generelt er mer passivt. En enkeltstående episode hos en ellers frisk katt kan noen ganger overvåkes, men gjentatt eller vedvarende oppkast, blod, appetittløshet, svakhet, diaré, dehydrering, smerte, vekttap, manglende evne til å holde på vann eller mistanke om inntak av giftstoffer eller fremmedlegemer krever veterinærråd. Alvorlig eller langvarig oppkast, kollaps, pustevansker, markert svakhet, en smertefull eller oppblåst mage, eller manglende evne til å tisse krever øyeblikkelig veterinærhjelp.